Ting man aldri prater om

Jeg er så lei.. lei av mitt eget hode. Alle tankene, følelsene.. og folk generelt. Jeg er alt annet enn en introvert egentlig (jeg er faktisk en kontaktsøkende person), men mange år med mobbing, hets og kommentarer har gjort at jeg heller blokker mennesker en gang for mye og trekker meg unna om ikke folk tar i mot meg med åpne armer. Jeg bare takler ikke mer dritt, hets og faenskao, og det skal bare en liten kommentar til på en dårlig dag og jeg rager skikkelig (eller gråter, men det sier jeg aldri høyt..) Men så dum som jeg er, lar jeg innimellom dritten skli forbi og sier at det var «jeg som gjorde noe galt», bare for å slippe og miste enda et vennskap. For det har det vært mye av de siste fem årene. Tap av vennskap. Mange av de vennskapene er stygge arr den dag i dag.

Jeg har mistet mennesker som jeg trodde var vennene mine, og som jeg den dag i dag enda er bitter over å ha mista/bedt om å ryke og reise, eller som har ditcha meg. Men så kommer jeg på at jeg har en egenverdi, og jeg SKAL ikke finne meg i å bli behandla som dritt. Det er ikke greit. Og jeg har i mange år rømt fra sorg, tap, frykt, sykdom og jævelskap, uten å deale med det. Det har tatt meg igjen, og selv hvor mye jeg rømmer og løper fra sted til sted, så er det i hælene på meg. Jeg gråter fortvilt, får panikk og dissosierer, tar medisiner og «håper på en bedre dag i morgen.» Jeg er stuck i en ond sirkel.

Den dagen kommer sjeldent, og selv om jeg hater å klage fordi så utrolig mange mennesker har det verre, og heller ler ting bort – så glemmer jeg å sette pris på de gode dagene. 90 % av tiden går til å ignorere det som er vondt, fordi det er for jævlig å deale med. Og jeg føler folk ler hånlig eller ikke forstår, og derfor trekker seg unna eller at det ender med «fuck off.»

Jeg har i mange år følt meg som et «offer» etter selvmordet. Altså, at det er en lidelse. En sykdom. Noe som kliper meg i armen hver eneste dag og sparker meg når jeg allerede ligger nede (men ikke et offentlig offer i den forstand, det er ikke noe jeg snakker høyt om at jeg føler.. kanskje ikke før nå) Jeg føler det er min feil, og jeg føler at jeg somehow bare opplever karma nå i ettertid. Du kan være et offer for så mangt, men det blir hva du gjør det til. Du kan la det ta «hold» over livet ditt, eller du kan sparke tilbake og si at dette er ikke greit. Hva nå enn det er du føler kveler deg, så kan du gi det en på trynet. Jeg vil ikke føle meg som er offer for hverken mobbing, sorg eller sykdom, eller selvmordet. Det er ikke noe som skal drite på livskvaliteten min til jeg en dag stryker med, for da kan en jo like greit bare legge seg ned å gi opp allerede. Hva er vitsen å prøve når du har bestemt deg for å bare la ting drepe deg? Ikke sant.

Jeg elsker å få andre til å le. Jeg elsker å le… og de gode dagene jeg virkelig husker fra er shitty år, er gjerne en dag med mye latter og moro. Det har vært få slike dager dette året, og jeg har virkelig følt på følelsen av å mangle tilhørighet. Dette har vært en av de mest shitty årene på lenge. Jeg har fått så mange ting midt i trynet etter å ha satt meg i offerollen så lenge, og jeg har bare lagt meg ned i lange perioder og gitt opp. Jeg har til og med slutta å gråte, jeg er bare tom. Og grå. Og alt gjør vondt. Jeg har mista kontrollen, og jeg har glemt at livet egentlig ikke regnes i tall og år, men i sin helhet. Hvem trenger vel tidsperspektiv? Pfff.

Jeg savna familien min noe voldsomt, og derfor dro jeg hjem til jul. Selv om ingen av oss feirer jul, og alle sliter med sitt.. så dro jeg. Jeg dro i visshet om at jeg allerede var i depressiv fase som ikke ville gi seg, og jeg dro i visshet om at jeg kanskje burde ha holdt meg hjemme, siden mange har det ganske likt, og da er det vanskelig å få ting til og fungere… som relasjoner. Jeg dro i visshet om at alt hadde gått i ett før jeg dro opp, og at jeg var fryktelig sliten og lei. Men jeg tenkte at jeg kunne få hvile. Ligge i senga hjemme og se på serier og kose meg, møte venner og ha det moro. Følelsene rundt de to ukene her akkurat nå, er jævlig blanda. Jeg føler meg oversett og ignorert på mange måter (jeg føler at jeg gir og gir, uten å få noe i retur), men samtidig vet jeg jo at jeg har trukket meg mye tilbake. Dessuten har jeg vært syk (er), og har slitt med å føle meg forstått av venner og familie, som mener det bare er å komme seg opp av senga. Det er virkelig hardt når du egentlig har for mye å deale med, og man ender opp med å trekke seg tilbake. Le av det. Ikke svare. Komme med unnskyldninger. Hvor flaut er det ikke å si at «det der klarer jeg virkelig ikke sitte å høre på, enten må du møte meg på midten ellers kan du forsvinne ut av livet mitt, pls.»

Det føles som ET NEDERLAG. Ofte. Men det er jo egentlig ikke det, for verden er full av relasjoner som du ikke har skapt enda, som vil komme inn i livet ditt – du bare vet det ikke ennå. Komme og gå. Livet er fullt av håp og kjærlighet, hvis man bare vet hvor man skal lete. Livet er lys, glede og latter – hvis man ikke gir opp. Livet er også mørke, tårer og blod. Men alt har en balanse. Uten mørket hadde det ikke vært noe lys, og uten lys hadde det ikke vært mørke.

Faen også. Noen ganger er det godt å få det ut.

Oppstandelsen

Nå har jeg og Ara spist hver våre respektive hundebein, og julen ringes inn med at den forferdelige vekkeklokka til mamma skriker i øra mine. Det har vært feil på den i 20 år, men hun er litt som de eldre, nekter å bytte ut ting før det går helt i stykker, og innser ikke at modellen ikke finnes lengre. Etter å ha fått to timer søvn, så vurderte jeg å sette den i vinduskarmen hennes med noe fuglefrø. Tilkallingsrop vet du, hun hadde hatt senga full av småspurv. Da hadde hun nok fått av den klokka i en satans fart (hun er nesten stokk døv, så dere skjønner frustrasjonen min???)

Før var det bestefar som ringte inn jula (telefonene sto ikke stille før batteriet var dødt, men nå er han jo å svever der ute i universet et sted med Elvis, så vekkeklokka får duge.)

Etter å ha tatt medisiner (og en ny dose smertestillende, som dessverre ikke hjalp for den øredøvende øresusen etter klokka), så klarte jeg klore meg i dusjen. Jippii! Det er liksom høydepunktet, få vaska av seg helga – skikkelig. Deretter ble jeg sittende ved middagsbordet alene (mamma spiser i stua) og fundere på hvilken hund (nabo) som bjeffer. Er det Sneve, Ulvang eller Malinen? Det er liksom det store spørsmålet. Vi tok inn ulven, ellers hadde det bare blitt en kjedekollisjon med uling fra snøhotellet, naboen og bikkja vår.

Og hver gang jeg skal sette meg ned for å spise (HVER GANG!) så må mamma ha noe i skuffene. «Kan du fløtte dæ.» Så i år tok jeg like greit ut litt ekstra på forhånd. Dobbelt opp skader ikke. Det viste seg dessuten at hun hadde behov for noe av det. Ser du?

Se så fin retro-benk! Ingenting er kulere enn en benk fra 60-tallet. Ingen vits å pusse opp kjøkkenet før historielaget skal komme å inspisere eiendommen for tyske granater.

Julestjerna henger så pent i taket også, er den ikke flott! Men stjernene ute er finere da, men jeg tror nok ikke jeg ville gjort som Sonja (reisen til julestjernen), for da hadde jeg nok liggi i hoppbakken et sted her oppe og rulla. Det er selvfølgelig koselig det også, men nå er det litt kaldt for å bli liggende et par timer under himmelen, med mindre du tar på fjellfinnsdressen (enda med den er det kaldt, men et like triks er å kjøpe for stor dress, og fylle rumpepartiet med fleecepledd fra Europris (eller reinskinn), det varmer ekstra.) Dessuten tror jeg det er overskya.

Ara er fornøyd. Mamma bare «Jesunavntakkformaten, du må også si» men siden hun er stokk døv, så sa jeg bare «etterpå, skal spise mer» og hun bare «takk skal du ha.» Haha.

Blir kvalm av medisinene mine, og har vondt, så det er godt å slippe og krangle om jesus på julaften i tillegg. Jeg presterte å vaske håret med lillasjampo i tillegg, så den blondeste delen av håret er lillahvit, og den mørkeste er gul-aktig. Det som var så fint, ser nå ut som et juletre, og jeg kan dermed stille meg i stua. Neida, men jeg håper jeg får gjort noe med det??

Litt skryt skal hun ha. Hun er god å lage mat, mamma. Potetene ble ikke brent sønder og sammen på grunn av en lang telefonsamtale med tante, og ja; maten var fantastisk. Takk, mamma. Jeg vet du kommer til å kommentere det med potetene.

Siden jeg ikke har pynta meg, så får dere er bilde av meg på fest her om dagen. Gledelig jesukristufeiring alle saman. Husk å ikke bli for full, tenk på barna og ikke sloss eller ta for mye narkotika. Amen.

7 tips for deg som skal flytte for deg selv (rettet mot ungdom og unge voksne)

Tenkte jeg skulle dele noen tips for hvordan man kan håndtere hverdagen bedre, og klare seg greit på egenhånd. Norge er et sammensurium av byråkrati, bortgjemte rettigheter og en skolegang som ikke lærer deg en pøkk om livet alene. 🙂

1) Kommunikasjon, det sosiale og moral.

For det første, uansett om du skal flytte for å gå på skole/jobbe og bor i hybelhus/blokk, leier leilighet eller bor på internat, så betyr det at du må forholde deg til andre mennesker – som da ikke er familien din/menneskene du er vant til å bo med.. derfor er det utrolig viktig å være hyggelig, imøtekommende, hjelpsom og pliktoppfyllende. 😛 Selv om andre kanskje ikke er like hyggelig og pliktoppfyllende, så vil du gjøre alle (og deg selv) rundt deg en tjeneste ved å samarbeide og hjelpe andre. Jeg sier ikke at du skal finne deg i bullshit, men hevn og nabokrangler er aldri en god løsning, så å lære seg husreglene der man bor og lese nøye gjennom kontrakten, vite sine rettigheter og lære seg å møte folk på midten er et veldig godt utgangspunkt. 🙂

Om du kommer i trøbbel er det greit å kunne rådgive seg med noen andre, og det anbefaler jeg – før man tar til skrittet og gjør noe dumt. Jeg har lært at det er lettere å være åpen med de man bor med/huseiere om sine problemer, slik at man har en grei kommunikasjon seg i mellom.

Fikk låne bildet over, dette kan være aktuelt å huske om du er ung.

2) Innkjøp og økonomi.

Hvem vet vel egentlig hva man trenger første gang man flytter for seg selv? Første gang jeg bodde alene, så bodde jeg på hybelhus – som var veldig lytt, og gammelt. Vi var 13 stk på huset, og jeg nektet å bruke kjøkkenet. Heldigvis hadde vi eget bad, og jeg levde på fjorland som jeg varma i en kjele med vann fra vannkokeren. Det er IKKE å anbefale, for fjorland er DYRT. Men – å ha minikjøleskap, micro og vannkoker på rommet sitt er et must. 🙂 Da slipper du forholde deg til andre mennesker om du bare vil varme noen pølser i microen, og slipper ta på deg morgenkåpe for å subbe ut på kjøkkenet. Bor du i leilighet er også disse tingene er aldeles must å ha. Om du ikke har råd eller plass, og de fasilitetene finnes der du er – anbefaler jeg å bruke felleskjøkken. Du sparer mye penger på det, men før eller senere er det ting du må gå til innkjøp av uansett. 💪🏻

SUPERTIPS: I stedet for å bruke konfirmasjonpengene og sparekontoen på dyre innkjøp som PC, jakker, sko og unødvendigheter, så spar pengene! Det er mitt beste tips. Om du skal studere videre, og ikke har behov for bil, er mitt beste tips å vente med lappen og bil til du har økonomi til det/evt trenger det til jobb/barn/fritid. Det er utrolig godt å ha en sparekonto når man sitter der som blakk student eller førstegangsetablert. Og uansett om du velger å bruke de til egenkapital når det kommer til kjøp av bolig, lappen og bil, eller om du skal backpacke India, så ser du verdien i å ha spart opp noe. Det er vanvittig kjipt og sitte der med alle unødvendighetene når du trenger pengene/en start (du kjenner meg, jeg sier absolutt ikke at du IKKE kan bruke dem på noe du brenner for, jeg bare snakker for folk som ofte angrer på at de brukte opp alt, egen erfaring!) ✋🏼

Et annet råd er å høre med famile, venner og omgangskrets om de har noe kjøkkenutstyr, håndkler og sengetøy til overs. 🙂 Dette er ting man trenger, og det er ganske dyrt i dag om man f.eks. er student. Som regel får man noe med seg hjemmefra, men det er ikke vits å skaffe seg mer enn nødvendig. Da sparer du oppvask, og du kan fint bytte på 2-3 håndkler og sengetøy uten å vaske det for ofte. SUPERTIPS; Europris hsr en haug med Maxi-pakker når det kommer til ting en absolutt ikke vil bruke en formue på, som vaskepulver, oppvaskmiddel, billig vaskeutstyr og egentlig en hel haug med billige ting til veldig grei kalitet. Du går ikke på Kitch’n å kjøpe kjøkkenutstyr med mindre du har lyst å sløse haugevis med penger. 🖕🏼

Her viser Trym oss hvordan potetskreller (noe de fleste ikke tenker på å kjøpe), kan fungere som ostehøvvel, noe du garantert trenger om du spiser ost. 😀

3) Mat.

Uansett om du er en blakk student, eller er i arbeid og tjener greit, så anbefaler jeg virkelig å sette opp en liste for hva du skal spise – uke for uke. Småkjøp er det verste, du skjønner ikke hvor mye du har brukt før du regner det sammen. Og trenger en virkelig den dyreste maten? First price er ekstremt god mat, og det er greit å foretrekke noe dyrere over noe annet, men ikke klag før du har prøvd. Ved å ha matbudsjett så sparer du MYE, og hvem ønsker ikke ha ekstra til overs? Å leve på fjorland, nudler og pølser i brød er en ekstremt dårlig vane. Det er lettvint, ja, men du kan heller mealpreppe. 👍🏻 Lag mat for flere dager i strekk, og varm opp rester. Tjener du godt og foretrekker å spise ute hver dag? Go ahead, men å lære seg og lage mat og spise variert gjennom dagen er gull verdt. Gjerne invitert noen over, eller spis med andre om du bor med noen/hybelhus. Det er utrolig koselig i blant. Og fyi, nudler og pølser er ikke noe bra for helsa i lengden, og det er en myte at man bli slank av å leve på nudler.

4) Rutiner og fritidsaktiviteter.

Dette er utrooolig vanskelig for mange, inkludert meg selv. Mange sliter med depresjon, ensomhet, og det å føle at man ikke passer inn… man blir gjerne sittende på Netflix eller ender opp med å spille etc på fritiden om du er alene, og det gjør ikke dagene lettere. Jeg ser et flertall som gjør skolearbeid/jobber, og blir sittende inne og glo i veggen på sosiale medier/Netflix til det er alt for sent, og får alt for lite søvn. Eller de som går ut alt for ofte i ukedagene. For studenter er rutiner utrolig viktig, for livet som student (med mindre du er rik, går på BI og lever i en amerikansk film) er tøft. Mange må dessuten jobbe for å komme seg gjennom studiene, og det frustrerer meg at folk som faller ut og og på NAV får mer penger og rettigheter enn studenter eller lavtlønnede. 😦

Lag en liste over rutinene dine. Apper på telefonen kan være utrolig nyttig, og selv om det er utrolig kjedelig å legge seg og stå opp på samme tid hver dag, så er det gull verdt for å føle seg bra i lengden. Å ligge oppe/dra ut for ofte gjør det ofte mer slitsomt, selv om det sosiale er utrolig viktig. :p Prøv å sjonglere ting uten å slite deg ut, og husk å sette av alenetid for deg som er ekstrovert og vil være med mennesker så ofte du kan. Finn rutiner som passer deg. Sover du ikke mer enn 5-6 timer? Da holder du deg til det som er vanlig, det er alt for lett å slite seg ut og ende opp med dårlige vaner og rutiner som resultat. Lær seg å kjenne din egen kropp, og sørg for å ta vare på kroppen sin. Få skjønner hvor nyttig en gåtur er i forhold til 3 timer på gymmen. Naturen er fantastisk, og balsam for sjela. Å finne en balanse er fantastisk! Husk å sette av tid til ting du brenner og å liker. ❤

5) Praktiske ting.

En tenker kanskje ikke over alt ansvaret man får kasta i fanget når man er på egenhånd. 🙂 Adresseendringer (hvordan får jeg posten min hit, skal jeg ha adresse hjemme eller her, hva gjør jeg), fastlegebytte, hvordan opprette strømabbonement, sortering, lover og regler, telefonnr til legevakt, regninger, økonomi. Det er så fryktelig mye, men til slutt blir det en vane å finne ut av ting uten å føle seg komplett hjelpesløs. Google er din venn, det samme med Google Maps! Finn ut hvor du har postkasse (skaff deg en postkasselapp), adresseendring kan gjøres på Altinn.no/Skattetaten.no, og Posten.no – der du får midlertidig ettersending av post (husk på hvilke regler som gjelder om du er student og borteboer ift stipend.)

Finn ut hvor din nærmeste legevakt er, og nummeret til legevakten (som ja, kjære folk på Jodel, er døgnåpen.) Nummeret for legevakten som gjelder for hele Norge er: 116117, og det er en idé å finne deg en tannlege og en fastlege (spesielt om dette er noe du har behov for oftere), da det ofte er lange ventetider. På minhelse.helsenorge.no kan du sjekke dine legemidler, bytte fastlege, se hvem din nåværende fastlege er, sjekke egenandeler og en hel del mer. På legelisten.no kan du lese om fastleger og andre behandlere i din kommune (legebytte gjelder fra den 1 hver mnd, og du må selv ringe å overføre journalen i utgangspunktet, og egenandeler må du betale inntil du eventuelt får frikort) Sjekk ut om du må tegne eget strømabbonement eller om det og evt internett er inkludert i leia, dette er ting som er viktige å få med seg. Dessuten må en lese kontrakten sin nøye. Er den tidsbestemt? Eller løper den til oppsigelse. Er det en eller 3 mnd oppsigelsestid? Hva må du betale i depositum, og har de egen konto for dette? Greit å få med seg. Lov med dyr, må du måke egen oppgang? Må jeg sortere mat, plast og papir? 🙂

Alle disse tingene er greit å vite. Om du har Visa electron kan det være en idé å ringe banken og skaffe seg vanlig Visa-kort, og selvfølgelig Bank-ID på mobil, slik at du slipper bruke kodebrikke når du skal betale regninger eller bestille ting. Gjerne opprett autogiro når det kommer til strøm, internett, telefon etc, som trekkes automatisk på fast dato. Ikke glem å sjekke ut BSU og opprette en sparekonto – om du ikke allerede har en. 👍🏻

Og for all del ikke glem å opprette innboforsikring. Gjerne en forsikringspakke som gjelder for unge, innbo/reise/ulykke etc.

6) Pratiske apper.

– Vipps.

– Jodel (om du er student er denne hjelpsom)

– Google Maps.

– App for banken din.

– Reddit (der får du svar på alt.)

– App for telefon/strømleverandør etc.

– Finn.no

– eBay.

– NRK (gratis!)

– Soundcloud (masse musikk, gratis.)

– NSB, Ruter/Ruterbillett, Nettbuss og evt Taxiapp for ditt fylke.

– Uber.

– Headspace, Calm og iMinfulness for avslapning.

– Helserespons.

– Skype/Discord.

– Hjelp 113.

– Påminnelser, alarm, kalender etc.

– PDF Scanner.

– Eventuelle apper tilknyttet studieplassen din.

– Matprat.

– Endomondo.

– Whatsapp.

7) Oppbevaring og plass.

Dette gjør jeg kort, men for all del ikke ta med deg alt du eier om du skal bo på hybel, og har mye ting. Det finnes mange praktiske løsninger, og selv om du leier eller kjøper din første leilighet, så blir det mye mer rot enn man skulle tro. Vi hadde et rimelig stort hus, og allikevel ble det mye ting. Så sørg for å tenk praktisk.

Det finnes mange flere, men jeg listet opp noen få. Du finner en app for alt.

Vel, dette er mine råd, og selv om jeg sikkert har glemt en hel del, så har jeg i alle all skrevet utfyllende. 👍🏻