0

Høst

Bloggen er oppe igjen. Er enda en hel masse småpjusk, men det tar jeg når den tid kommer. Du leser sikkert dette på mobil, og i dagens samfunn er det nesten viktigere å ha et funksjonabelt og oversiktelig design på mobil, siden mobilen blir mest brukt på nettet. Vet om folk som ikke har rørt en PC/Mac på årevis. Bildene lagres i skyen. Det er apper for alt. Så ja, jeg regner med de fleste leser bloggen min på mobilen… og som du ser, så klarer ikke «hjernen» og ha en normal avstand fra overskriften til «kroppen.» Den har bare valgt å klemme alt sammen.

Men men. Du må nesten se designet på en PC foreløbig om du skal se det som det er. Om du blar heeeelt ned på siden får du opp «sidenmenyen», som jeg egentlig hadde over overskriften før. Men det ble bare surr, og hvem bryr seg egentlig? Nada folk som trenger å søke eller leite i arkivet uansett. Lol.

Jeg er så trøtt. Fy søren jeg er utslitt etter fredagen. Og når jeg prøvde å sove i natt, så ville ikke hodet. Så jeg skal prøve på nytt.

Nå er det snart høst for alvor. Skikkelig elsk!

0

PoGo fever

Hackeren påsto at jeg måtte blogge om Pokémon Go, så derfor skal jeg lage en post om det.

I morgen er det Moltres day, og vi skal vel ta 25 + raids om vi klarer, de jeg kjører med. For deg som ikke spiller Pokémon Go, så kan jeg forklare det slik; det er en hesblesende dag der du – stiv i blikket – løper fra plass til plass og trykker som en gal på telefonen din i 3 timer med folk du vanligvis aldri har med hjem i stua di (det er alltså ikke helt som communtiy day, der du løper i ring rundt deg selv og fanger i 3 timer, til du er så solbrent eller fråssen at du må tines opp, men noe ala det samme med 3 timer..) Dette er en litt annerledes dag. Større distanser. Grand Prix rally (neida..) Det går unna, med andre ord. Det gjelder å ikke bite seg i tunga, eller tryne. Ironisk nok for meg som har to forstua ben, et for hver gang jeg skulle ut å spille den siste uka. Hvorfor????? PoGo guder, why???

Moltres. Én Pokémon, 3 timer. En million gymmer. Flere millionder stardust. En million XP? Hvor mye rekker man? Uten å trå på sidemannen i bilen eller krasje i et skilt. Det er spørsmålet. Kvelden før består av å lade x antall powerbanks og telefoner, til frustrasjon for de andre som også måtte bo med deg – som ikke finner en eneste ledig kontakt. Den består også av å saumfare værmeldinger, og pakke en liten sekk med proviant (eventuelt fylle lommene dine til det ser ut som jakka di sprekker!)

La oss leke «hva har Aggis i sekken sin.» Den er fylt med drops og Battery, sånn i tilfelle du trenger å våkne litt. Ellers er det viktig å ha med nok Paracet og Ibux i tilfelle du skulle få hodepine under racet. Deo er også viktig. Ingen vil sitte i samme bil med noen som stinker. Penger er en fordel å ha med uansett hvor du skal. Ekstra headset er alltid med, sånn i tilfelle man skulle trø på sitt eget og trenger å høre seierssangen. Powerbanks. Solbriller i tilfelle sol. Solkrem… i tilfelle – sol. Våtservietter… i tilfelle du søler Battery eller deo på deg selv (eller naboen i bilen!) Også en sokk (jeg anbefaler dog å ta med to sokker på langtur, sånn i tillegg du skulle trø deg våt. Ingen vil gå med en våt sokk, og en tørr!) Men bortsett fra noe å drikke, smertestillende og strøm; GODT FOTTØY. Det må man nesten ha. I mitt tilfelle, joggesko og støttebandasjer. Og astmamedisin. Det må med. Haha. Og husk å ha med vettet!! Dessuten burde du spise frokost. Har jeg fått med alt nå? Regnklær? Fiskesta…. nei. Nevermind.


I tillegg må man gå grundig til verks i appen kvelden før. Være sikker på at man slipper å stå og stresse med å slette Pokémon med potensiell bra IV midt under racet fordi du ikke gjorde det dagen i forveien. Slett items som er useless (hva pokker skal du med bananer på en sånn dag for eksempel??), og gjør rom til så mange items som mulig – da du får loads med items en ellers ikke får «så mye» av denne dagen. Et tips er å bare ta vare på de potions’a (for de som ikke spiller, ting som gjør Pokémonsa dine friske igjen, sånn at du kan kjøre på igjen!) du trenger, og har du Max Revive – ta vare på de, så slipper du stå å knote med å vekke de til livet og heale de mellom slaga, også klikker appen også blir det bare tull. Samme med Lucky Eggs og Star Pieces, de MÅ du bare ha på under en sånn dag – spesielt siden det er stardust event og Star Pieces varer i en time, så strengt tatt trenger du bare 3 – men, man kan aldri få for mye under et slikt event (host, Trym, host….) Og selvfølgelig raid passes. Refererer til kompisen min som klagde over for mange raidpasses her om dagen «jeg får de ikke bort, har ikke plass til noe annet.» Hahaha! Da må du raide da. Røde baller om du har plussen med og skal farme dust ved å FANGE POKÉMON, for alle som ikke spiller. Så ja, skal du bruke plussen mellom slaga… slett blå baller, gråt litt over tapet og gå videre med livet. Ikke slett ultraballer. Da trenger du nok en samtalepartner.

Tenk at jeg solgte plussen min til en i Raufoss når jeg flytta hit. Sukk.

Ellers burde du være good to go! 😉 Lykke til, ikke kjør på noen, se deg for, vær vennlig med dine medspillere og jeg håper du får en shiny en… den ser forresten syk ut, ser ut som den er solbrent eller noe. Bare sånn at du vet det. Niantic vet å designe.

 

 

0

Gone

«Welcome, program activated.. Synchronizing

Please enter username.

Username accepted.»

Jeg får spunk av designet her inne. Jeg får spunk av internett. Får spunk av alt for tiden. I går kveld meldte jeg meg ut av 10 reptilgrupper, og bestemte meg for at nok er nok. Den lille energien jeg har, også skal jeg sitte der inne å diskutere om irrelevant bullshit? Nei takk. Jeg leker med tanken på å kvitte meg med samtlige sosiale medier for godt. Men da får jeg jo ikke med meg noe. Ok, det er sant. Nettverket mitt kommer til å krympe kraftig. Og jeg får ikke fulgt folk, og det er ikke akkurat sånn i dag at folk føler de har noe rapporteringsplikt – for «du kan jo se det på Facebook.» Den utviklingen kan drite og dra. Jeg ser jo hvor «seriøst» slikt kan ende… mtp at en jeg kjente døde, og jeg var ikke aktiv nok til å få det med meg, så jeg fikk vite det flere måneder senere, og holdt på å svime av der jeg sto på Oslo S og ventet på toget hjem. HVA FAEN? Først slo det meg ikke. Så sa det pang. Hvorfor er det ingen som sier noe? Det føles ut som jeg lever i en hule til tider.

Sånn er det også hver gang jeg deaktiverer kontoene mine…. det blir fryktelig stille, og jeg ender opp med å spille meg ihjel, gå til jeg stuper. Eller binge-watche serier til jeg er grå i trynet, mens jeg leser og leser og leser, koder eller glor i veggen. Hadde jeg ikke brakkesyken fra før, ja – da får jeg det jaggu meg da. Det er helt greit det. Det er jo ikke som om jeg BRYR meg om noen dør. Liksom. Insert sarkasm here…

Ingen er sosiale, men alle er på sosiale medier?!?! Det gir jo ingen mening. Ellers er det bare det at ingen liker meg. Eller begge deler. Jeg vet ikke, jeg. Jeg føler sosiale medier bare er ræl. Jeg svarer etter fem dager og bare «hæ, sorry, faen, fikk ikke med meg noe – har sovet i en uke.» Det er fryktelig typisk. Dessuten er jo alle deprimerte. Og sinte. Og det gir de fryktelig stort uttrykk for på internett. Det er noe galt med gubben, huset, bilen… ungene, bikkja. Blomstervasen knuste. Alt feiler. Allikevel skal folk opprettholde denne fasaden om at alt er okei, men den sprekker – også kommer det en rant eller to, ellers forsvinner de bare fra sosiale medier. «Jada, alt er flott og fint.» Jada, joda, såe. Eller så finner du folk med private kontoer, der folk føler de må gjemme seg vekk for å kunne gi uttrykk for hvordan de egentlig føler seg. Og de er det mange av. Men allikevel får du ikke noen nevneverdig innblikk, for alle går å bærer på crapet sitt helt til de eksploderer innvendig og havner i uføret. Hva en nå definerer som uføret får en selv velge …

Dette landet er utrivelig. Jeg har faktisk bodd i et annet land, og der var folk mye mer trivelig. Nordmenn er ikke akkurat kjent for empatien sin (eller… den falske empatien), eller noe nevneverdig hyggelig tone. Nå skal jeg ikke si at verden er noe bedre ellers, men Norge er et like stykke unntak. Vi snakker om høye selvmordsstatistikker i andre land, men i Norge – landet der alle har det så godt – der tar faktisk 500 mennesker livet sitt hvert år. Det er MYE. Og det er sinnsykt store mørketall hva det angår selvmord. Var det en ulykke. Var det selvmord. Dette får vi aldri vite. Jeg vet bare en ting – folk dør. Og det plager meg.

Folk er ensomme. De føler seg alene, uten nettverk, bortgjemt. De føler at de ikke har noe steder å gjøre av følelsene. Noen arbeider seg dønn ihjel. Andre skylder på fysiske sykdommer og lar det psykiske få utløp i det. Stress og ensomhet tar livet av folk. Mangelen på åpenhet tar livet av folk. Tar sosiale medier livet av mennesker?

Jeg er fryktelig sliten og lei, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alle rundt meg som sliter, som jeg ikke vet hvordan jeg skal hjelpe. Folk sliter bak tykke støvbelagte gardiner, og gjør alt de kan for å opprettholde fasaden, helt til de knekker – ranter, og dagen etterpå var det ikke så viktig allikevel. «Nei takk, du trenger ikke bry deg med det.» – Moving on. Koselige statuser om hunden og været. Okei, fint for deg, men jeg er ikke noe pute som kan brukes bare når folk føler de trenger å klage. Virkelig ikke.

Jeg setter pris på gode samtaler. Jeg setter pris på åpenhet. Jeg ønsker at de som står meg nær skal fortelle meg hva som skjer i livet dems… hva de føler… og jeg blir skuffet og lei meg når jeg finner ut av tingene på sosiale medier. Ok, du har fått/gjort hvafornoe??? Og vi har snakket sammen hver dag, men du sier ikke noe?

Tingen er også så enkelt i dagens samfunn – du blir ikke savna. Du kan slette og deaktivere sosiale medier. Skru av telefonen. Det er INGEN som legger merke til at du er borte en gang.

Noen ganger føler jeg meg som ingenting.

0

Home dear home

(Bloggen er oppe igjen, men det har tilta helt for koden.. så om ting ikke flyter eller laster eller er for stort, eller for lite – ikke fortvil… det kommer!)

Akkurat nå er alt dritt. Jeg føler meg så utrolig alene at det halve kunne vært nok. Jeg tar meg selv i å sitte og stirre i veggen eller å utføre repetive oppgaver. Jeg vil hjem. Hjem til mamma og Ara… og pappa og Luna selvfølgelig. Men én mangler. Og det er et problem. Ting har endra seg, og jeg kommer hjem til noe helt nytt. Jeg føler på et tap jeg har venta på i mange år, men som først kom i år. Det var brått, og jeg har ikke sett deg siden i fjor, november tror jeg. «Hææ?» Tenk at det har gått så lang tid. Alt for lang tid….

Her var jeg hjemme i fjor høst. Det var siste gangen alt var som normalt. Luna spiste crocs’a til pappa på min oppfordring, Jimi spilte sjakk, og jeg og Elin var på byen. Mamma snakket om huset sitt, jeg og deg handla og pappa skrudde på bullshitfilteret. Alt var – normalt.

Flyturen gikk bra. Det var allerede full vinter hjemme, og bikkjene var i ekstase. På grunn av ymse og prosenter (du kan faktisk finne bilder av disse to turene hjem i arkivet, med ymse og prosenter.. lol), så orker jeg ikke legge ut bilder av folk. Men vi hadde det koselig. Det var dog ikke lange turen, og i neste rad med bilder er jeg landa og sitter hos Kai og spiser pølsebrød. Hugo gikk bort rett før jeg dro opp, så jeg kan ikke si at jeg var lykkelig, jeg bare gikk på autopilot og gråt en del. Så det er vel kanskje derfor alt er så vagt.

Det er rart å se på, og rart og tenke på. Det var siste gangen jeg så deg. Det er snart et år, hvordan… hva… jeg vet ikke hvordan jeg skal respondere. Vet egentlig ikke hvordan man tenker rasjonelt lengre. Uansett, når jeg kom hjem før påsken i år, så var du jo ikke der. Av naturlige årsaker, men ting var fremdeles noenlunde normalt, og du skulle jo komme hjem. Jeg følte fremdeles at jeg var hjemme, selv om det gikk fryktelig skeis på slutten der. Men det går jo også under «normalt», naturlig nok. Så jeg tenkte ikke så mye på det. Bare at du ville være hjemme neste gang jeg kom.

Det skjedde ikke. Jeg har jo nemlig ikke vært hjemme siden da…. å jo, jeg har hatt sjansen. Men når du først kom hjem for en kort periode klarte jeg ikke deale med alt som skulle skje og hadde skjedd siden forrige gang. Så jeg stakk huet under puta, som vanlig. «Ignore problems completed», liksom. Så har jeg druknet tankene i reptilene mine, økonomi, spill og andre meningsløse ting. Men det er vel sånn det er. Og nå – når jeg skal hjem, neste gang – så er du ikke der. Ikke der. Og hvordan blir jeg å deale med det? Skal jeg gå målløst rundt og spille Pokémon Go med en eller annen hund som vil være med, sitte og glo i de hvite veggene til mamma mens hun prater om planering… eller dra ut med venner, som gjerne vil ha kontakt med meg, men frusterer seg over at jeg «zoner ut» og sitter i min egen verden. Typ Elin; Aggis, du kan ikke sitte på telefon nu. Meg; Åja, vi sosialiserer. Glemte det jeg. Fml.

Dette er skrevet med en så følelsesløs tone at jeg egentlig skjemmes. Hvordan dealer man??? Jeg savner deg. Jeg vet ikke hvordan livet ditt er nå. Jeg føler meg alene uten deg. Jeg må hjem til dritten jeg alltid prøvde unngå før du kom inn i bildet. Yeah, there, I said it. Og der kom tårene …

0

Kjedsomhet

Bare så dere vet det, jeg elsker disse postene. For da kan jeg lese hva jeg skreiv, mente og gjorde sist jeg tok dem, noe som alltid forandrer seg drastisk når det er fem år siden sist. Skrivefeil i spørsmålene står ikke jeg til rette for, det er 11 år siden jeg fikk fem i nynorsk (eller hvilken dialekt er nå dette, om det ikke er nynorsk?)

1. Kor gamal er du om fem år?
Tjueseks og et halvt år skreiv jeg sist jeg tok denne testen, og nå er jeg tjueseks og et halvt. Så om fem år er jeg gammel og et halvt år. Grøss… skjer med tiden.

2. Kven var du minst to timar rundt i dag? Det må jo være Marius. #foreverlonely

3. Kor lang er du?
166 cm (det har ikke endra seg på 5 år.)

4. Kva var den forrige filmen du såg?
Om YouTube dokumentarer castet til TV’en regnes som film; sinte sirisser og øgler, volum 2000.

5. Kven ringte du sist?
Pappa tror jeg. Han sov.

6. Kven ringte deg sist?
Marius.

7. Kva stod på den forrige sms’en du fekk? En forbanna kode fra Microsoft.

8. Føretrekk du å ringa eller senda sms?
Sende sms.

9. Er dine foreldre gifte eller skilte?
Begge foreldrene mine har aldri vært gifte, og de bor da for guds skyld ikke sammen.

10. Når såg du mamman din sist?
Godt spørsmål.. sist jeg var hjemme?

11. Kva farge har du på augene?
Grønn.

12. Når våkna du i dag?
Føles ut som jeg aldri våkna helt.

13. Kva er din favorittjulesang? «Vi har vaska gulvet og vi har børi ved. Vi har vært i glattcella og intensiven med. Nu sett vis oss å kvile og tenke litt ei stund..»

14. Kva er din favorittplass?
Fjellet over huset der jeg er vokst opp. Har ingen bilder av fjellet, så hagen får duge.

15. Kva plass likar du minst?
Hmm. Skippergata på natten. Har heldigvis ingen bilder av den.

16. Kvar trur du at du er om ti år?

17. Kva skremte deg mest om natta som liten?
At mamma ikke var der hvis jeg våknet.

18. Kva fekk deg til å le hardt seinast?
«Jeg tok ikke sjangsen på flere netter med snakkende møbler.» Dette ble skrevet for fem år siden. Didi? Knut? Dere? I alle fall, per dags dato; overnevnte dokumentar på YouTube.

19. Kor stor er senga di?
150 cm.

20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Jeg har en stasjonær, en Windows-laptop og en Mac, men alt i alt er det to stasjonære her, en server, to bærbare Windows maskiner og en Mac. Tror det er alt? Solgte akkurat en laptop med Linux på, fordi den hadde 3 MB RAM.

21. Søv du med eller utan klede?
Uten. En hver anledning til å være naken er golden.

22. Kor mange puter søv du med i senga?
Akkurat nå er det bare én. Skulle kjøpe en ny fluffy en på Jysk, men endte opp med å ta feil pakke og kjøpte en lekk fiberdyne.

23. Kor mange land har du budd i?
To. Jeg har faktisk bodd i Spania.

24. Kvar har du budd? Kirkenes, Bjørnevatn, Hesseng, Sandnes, Spania, Prestøya, Våler i Solør, Gjøvik, Hammerfest.

25. Likar du sko, sokkar eller berrføtt?
Liker at jeg fant mine fineste sko under sofaen her om dagen. Hvem har vært på fylla og sparka skoa under sofaen?

26. Er du sosial?

27. Kva er din favorittis?
Karamell-is.

28. Kva er din favorittdessert?
Rullekake. Men finner aldri den jeg liker noe steder. Blir i alle fall ikke lei.

29. Likar du kinamat?
Kun sånn tsju-tsju som Kevin lagde.

30. Likar du kaffe?
Ja, men helst white mocca latte, eller svart kaffe brygget av pappa.

31. Kva drikk du til frukost?
Det som er tilgjengelig.

32. Søv du på nokon spesiell måte?
På magen.

33. Kan du spela poker?
Niks.

34. Likar du å kosa?
Med hunder, ja.

35. Er du eit avhengighetsmenneske?

36. Kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Eksen til eksen.

37. Vil du ha born?
Nei, tenker ikke på det nå.

38. Kan du nokon andre språk enn norsk?
Bullshit og Humbug.

39. Har du nokon gong vore i ein ambulanse?
Altså, det har jeg.

40. Føretrekk du havet eller eit basseng?
HAVET.

41. Kva brukar du helst pengar på?
Spill, reptiler/reptilutstyr og sminke. Det er vel det det går mest i.

42. Eig du dyre smykker?
Ja, jeg har en del diamanter og en rubin.

43. Kva er ditt favorittprogram på tv?
Alt på Disney Channel, neida.

44. Kan du rulla med tunga?
Ruller bare i fylla, desverre.

45. Kven er den morsommaste personen du kjenner?
Meg selv.

46. Søv du med kosedyr?
Nei, det er ikke plass.

47. Kva har du som ringelyd?
Husker desverre ikke, så lenge siden noen ringte.

48. Har du klesplagg frå du var liten?
Mamma har de sikkert. Har dog en stringtruse fra fra 7 klasse. Størrelse anoreksi.

49. Kva har du nærast deg no som er raudt?
En eske Paralgin Forte. Ikke bare har jeg vondt i ryggen, men i en tann også.

50. Flørtar du mykje?
Når jeg drikker vin. Med alt. Dyr. Mennesker. Dyna.

51. Kan du bytta olje på bilen?
Kan fylle på ny olje.

52. Har du fått ei fartsbot nokon gong?

53. Kva var den forrige boka du leste?
Hmm, husker ikke her og nå. Sannsynligvis om noen som døde eller noe annet grusomt.

54. Leser du avisa?
På nettet. Av og til.

55. Abonnerer du på noko magasin?
Nei.

56. Dansar du i bilen?
Hvordan går det ann? Vin?

57. Kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
RADIO??

58. Kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Fullmakt.

59. Når var du i kyrkja sist?
Jeg er ikke medlem i kirka, så vet ikke. Tre år siden?

60. Er du lykkelig?
Det varierer.