Meg og deg – del 1

Innlegget deles i to, og den andre delen kommer fortløpende. Beklager eventuelle skrivefeil? Jeg ee trøtt. 

Det var en gang… en varm sommerdag? Eller var det høst? Det var ihvertfall en gang… en gang jeg egentlig ikke husker, og det får nå så være. Jeg har fått fortalt historien en del ganger fra første gang vi møttes altså, men jeg kan ikke helt huske den selv. Jeg var jo bare ti. Tror jeg? Av det jeg kan huske selv, så flyttet jeg ned til mamma og ut i fra bestemor når jeg var 9, for å bo der – men fullføre 4. klasse på Bjørnevatn skole. Vi bodde da ved siden av bestevenninna mi, Chanett. Så det var et år med mange maange koselige minner, der jeg pendlet en mil til skolen. Rett før jeg skulle begynne i 5. klasse, august, den sjette – da døde bestemor brått imens jeg var på rideleir i Levajok. Jeg husker detaljer, men det meste som faktisk er relevant – er blurry. 

Men denne historien skulle handle om noe annet. Et nytt vennskap. To jenter som skulle vokse opp sammen, bli tenåringer ilag og dele både sorger og gleder. 

Jeg og mamma bytta leilighet, og det var ti minutters gange til Chanett og leiligheta mamma hadde hatt i sju år. Tror jeg. Sju, ja. Vi fikk oss ei litt større leilighet siden vi måtte flytte ut, men det var bare et soverom, så vi tittet etter noe annet. Det var jo bare noen uker etter begravelsen at jeg begynte på Kirkenes skole, og da hadde vi altså møtt hverandre en gang – som jeg ikke husker. Det første minnet sammen som jeg selv kan huske, må være da vi var ute og syklet og jeg møtte deg. Du hadde kurv på sykkelen, og bagasjebrett. Der satt det ei jente jeg ikke klarer å huske, men hun tviholdt seg fast, og jeg undret på hvordan noen kunne tørre å sitte på deg i det hele tatt. Du dundra bortover grusveien i Storgata så steinspruten sto. Var det sånn vi ble kjent? 

Det andre minnet er at du begynte å komme bort til oss, og vi hadde en sprekk i verandagelenderet som vi kalte for «postsprekken.» Der kunne vi levne hverandre brev. Jeg ble forelsket i nabogutten, Joachim. Han hadde Nokia 3310, og jeg fikk låne bestemor sin – bare for å virke kul. Vi ble sammen, og det ble slutt. Jeg var jo bare ti. Jeg husker ikke hvor ofte du var der, men jeg begynte nå på skolen – og Ronja, som satt bak meg – lånte meg en blyant.. for min hadde jeg mistet. 

Jeg var hestegal. Virkelig hestegal. Jeg og Chanett lekte med Scaladukker, og hest var en stor del av leken. Før jeg ble skikkelig avhengig av The Sims, så styrte jeg livet til disse dukkene. Det var gøy. Men utpå senhøsten, så fant vi ei ny leilighet – ti minutter unna. Enda nærmere sentrum. Nesten i sentrum, faktisk. I Storgata. Vår fine lille leilighet med to soverom. Mitt med røde vegger (noe som sikkert var en del av årsaken til at jeg var så forbanna sint..)

Det er her minnene begynner, for du bodde rett ved siden av meg. En smal grusvei inn mot lillebanen, og et hus i mellom. 20 meter? Noe sånt. Du begynte komme innom hver eneste dag, og vi ventet ofte på hverandre slik at vi kunne gå til skolen sammen. Noe som viste seg å være et evigvarende prosjekt, da jeg ofte var syk eller vi snakket oss bort og kom for sent. Du gikk i klassen over, så vi skiltes alltid på skolen, og vi hang ikke sammen i friminuttene. Det har vi aldri gjort, faktisk. Kanskje ved noen få anledninger. Pappa begynte ihvertfall å kjøre meg til skolen siden jeg sleit sånn, og enten satt du på – eller gikk alene. Pappa satte meg alltid av ved ungdomsklubben, og seinere tok jeg alltid en røyk der før skolen. Som regel noen eldre sine sneiper.

Hver dag fant vi på et eller annet. Jeg gikk i femte og lekte enda med de der dukkene med hest og hus, og du var kanskje litt vokst i fra slikt. Men vi lekte hest på trimsykkelen. Og snakket om gutter. Vi spiste pomfritt laget i ovnen, og hoppet på trampolina mi hver dag. Vi sov i telt (som revna), og vi kranglet og gjorde ugang. Vi sto på skøyter sammen om vinteren, og dro på tivoli på sommeren – på lillebanen, rett over oss. Vi løp om kapp og trynte bena viklet, og skallet hodet sammen. Vi satt i bilen til mamma da det tordnet, og så lynet slå ned i trafoen. Det verste tordenværet jeg har vært med på. Jeg løp over til deg, og du sto egentlig i dusjen. Du gikk ut og satt ser med såpe i håret. Sånn kunne man ikke gjøre når det tordnet. 

~

Flere somre på rad hadde vi agilitybane i hagen min, og vi gikk tur og lånte hunder her og der. Da jeg fikk Sara så gikk vi ofte til andrevann. Vi badet i førstevannet før sommeren kom for fullt, og etterhvert fikk dere også hund. En gang stakk Sara av, og jeg gav blaffen i å følge etter til slutt, så jeg gikk bare hjem og gråt. Da kom du hjem med henne, hun hadde stått ved en bygning i sentrum. Du fikk tak i henne, og du kom hjem med henne. Flere ganger. Vi hang med Chanett, og vi hang med Linn-Hege, felles venner av oss. Men ellers fikk vi også egne venner, og vi begynte bli eldre.

Vi delte mye. Kanskje ikke tannfelling og Baby Born, men mensen, stringtruser fra Cubus og den første bh’en. Sånne ting. 

For hvert år som gikk ble det et større skille mellom oss, og du begynte å henge med andre. Jeg fikk andre venner, og det ble ikke så mange overnattinger som vanlig. Da jeg gikk i 7. klasse så ble jeg forelsket i samme gutt som deg, og jeg brukte all min tid på denne stakkars gutten som egentlig ikke var så interessert. Du var en del på stedet han bodde, og jeg var sjalu fordi du fikk henge rundt han. 

Så begynte guttedramaet for fullt. Denne gutten hadde en bestevenn som ei annen venninne begynte å rote sammen med. Dette var vel heelt i begynnelsen av 8. klasse (og mitt i en vanvittig forelskelse i Aleksander Nordgaard – som holdt på å ta knekken på den mentale helsa mi, haha),  om jeg ikke tar feil, og jeg og den andre venninna mi skulle da reise opp til han her gutten da, og jeg VISSTE at han jeg var forelska i skulle være der (nei nei, ikke Aleksander Nordgaard, han må jo enda ha traumer etter all stalkingen..), så jeg ble med dit. Vi satt på gutta når de kjørte snøscooter, og vi endte selvfølgelig i andreetasje. Venninna mi var med den andre gutten, og jeg satt nå der med han jeg var foreksja i… jeg husker det holdt på å rable for meg. Tenk om du fikk vite det? Denne historien skal altså handle om oss, så jeg skal ikke spore av. Gutten måtte hjem, og det endte opp med at du ble sur på meg uansett. Vi kranglet på trappa mi og jeg kalte deg en hore og vi smelte igjen hver vår ytterdør. Klassiker. 

Det hele endte med at jeg såret to jenter. Jeg fikk mitt første kyss av gutten til den ANDRE venninna mi på et offentlig toalett i byen, og jeg endte opp som en outsider en stund. Kanskje ikke så rart…? Vel, vi ble da venner igjen, jeg og du. Og meg og den andre venninna mi, etterhvert… uansett (I rest my case, dette er lenge siden!), jeg kunne ikke vente med å fortelle deg om dette. At jeg hadde «rota» med denne gutten, og jeg følte meg skikkelig voksen. Jeg skulka til og med skolen for å møte han. Så i bunn og grunn endte jeg aldri opp med han vi begge to var forelska i. Ihvertfall ikke da. Jeg vil ikke legge for mye ut om hva du gjorde i ditt liv, men vi skled litt fra hverandre. Selvfølgelig skjer sånt. 

Ungdomsklubben stengte også, og kvelder med disko, overnatting, biljard og Mario Party var over. Selveste «basen», der vi spiste pomfritt og danset. Jeg husker da vi feiret bursdagen din der, da du ble 16. Uansett.

8. klasse gikk, og en haug med minner (mange av dem ikke nevnt her i det hele tatt, det hadde blitt en bok – og jeg orker ikke fortelle historien om da broren din fortalte meg at sola faktisk ikke ville eksplodere, slik som jeg trodde!) skulle pakkes i esker, og jeg skulle flytte fra hjemmet mitt. Mamma skulle bo i Spania et år, og jeg måtte flytte til pappa. Vi fant oss ei leilighet 2-3 km unna sentrum, og det var ikke så enkelt å møtes som før. 

Jeg hadde tilbrakt store deler av 8. klasse i stallen med hestene og ekstrafamilien «min», og vi snakket ikke så ofte sammen på den tiden. Husker da du spente ben på meg på skolen. Bitch. 😛 Jeg endte opp på Prestøya, og fortsatte i stallen. Jeg fikk meg ei ny venninne som i dag er en av mine aller nærmeste. Men historien ender slett ikke her. Det var bare et lite veiskille, og det er mye mer å fortelle. Aldersforskjellen ble plutselig stor, og jeg var bare opptatt av Aleksander Nordgaard, en gutt fra Tana og hest. Og Elin da. Venninna mi som jeg forsåvidt har delt alt med siden vi møttes i stallen for første gang.

Disse årene med vennskap betydde enormt mye for meg, og vi var en trøst for hverandre i tunge perioder og en pest og plage for hverandre når vi var lei den andre. Jeg er enormt glad i deg, selv om vi ikke snakker sammen i dag. Vi delte alt i lag, og vi lærte mye av hverandre. Del to kommer, og det handler vel mer om den tiden der vi tok opp kontakten igjen. Der aldersforskjellen ble litt mindre igjen. 

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.