I miss you so

Det gjør så forbanna vondt. Det river i sjela mi. Jeg vil bare spole tilbake til desember og oppleve alt på nytt. Gjøre ting annerledes. Alt det som var, det er borte. Det gjør så vondt at jeg vil slå hodet i veggen. Jeg ser på bildet der jeg sitter på fanget ditt og tar bilde i speilet, og jeg gråter og gråter. It hurts too much. Hvor ble du av…? Det er som om du også skulle vært død. Kjærlighetssorgen river meg i fillebiter. 

Klarer ikke glede meg over Pride som har vært, selv om jeg hadde verdens beste kompis med meg og en herlig opplevelse. Jeg har opplevd så mye vondt på kort tid. Etter Kevin så mista jeg Sara. De to jeg elsket mest i hele verden på to mnd. Borte. Six døde. Shakira døde. Bestefar døde. Senja døde. Bella og Tanja døde med fire dagers mellomrom. Nylig kreft (forelder, gikk bra heldigvis), og nå er en av mine beste venner og en som jeg ser på som familie – alvorlig syk. Så nå ligger jeg og gråter over det også. Siden bestemor gikk bort når jeg var ti, så har det vært dødsfall hvert eneste år. Farfar. Begge oldeforeldrene mine. Folk jeg kjente. Død. Borte.

Jeg gråter snart til jeg kaster opp. Jeg er så glad jeg har de jeg har. Spesielt Marius, som gjør ALT for meg og omvendt. Jeg er så takknemlig. Alle venna mine. Mamma og pappa. De jeg ser på som familien min. Jeg elsker dere alle sammen. Aldri glem det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: