Tåpelige rundkast

Jeg har absolutt intenting å si, det er greia. Hva skal en skrive om når hodet er tomt. Hadde det nå enda bare vært fullt av demoner, så hadde jeg ihvertfall hatt noe å si. Men nå er det bare tomt. Nada. Sovna sørgende, og våkna sørgende. Jada, det gir meg en unnskyldning til å spise masse crap og gi litt faen. Selv om jeg har lagt sånn på meg at masse crap og snudd døgrytme er det siste jeg bør praktisere!

Nå er Pride over. Lommeboka er tom. Og jeg er ambivalent og ser på flybilletter hjem hver dag. Det skal altså være så spontant som mulig, for er det planlagt kan det være jeg bailer. Flyskrekk. Søvnmangel. You know. Men allikevel tenker jeg at det er mer fornuftig å bruke pengene på Ben & Jerrys enn en flybillett hjem og et solid telt som kan stå i hagen til mamma, så vi ikke tar livet av hverandre etter en uke.

Jeg har alle utvidelsespakkene til The Sims 4, men allikevel orker jeg ikke spille. Jeg har serier jeg henger skikkelig langt etter på, men jeg orker ikke se. Enda det er favorittene mine. Det eneste som faktisk gir glede når jeg er hjemme og ikke ute og farter, er mat. Ironisk nok gir det en skamfølelse uten like når jeg går på vekta. For nå er det et år siden jeg veide 20 kg mindre, og et år siden jeg sa jeg «bare skulle slappe av en uke» før jeg skulle gå tilbake til rutiner. Det skjedde jo ikke. Men depresjon er altså depresjon. Og uvaner er uvaner. En ond sirkel er en ond sirkel. Men jeg har det bra, altså. Jeg har ingenting å klage på, ting er ok. Ikke bra, ikke flott, men ok.


(Lykke kan komme i postkassa!)

Men nye bekjentskaper har også gjort ting mye bedre enn forventet. En utrolig spesiell og flott person! Jeg har hatt grunner til å rømme litt, og kjøre rundt å finne på ting. Jeg dro på Pride, enda jeg egentlig ikke hadde mulighet. I did it. Jeg gikk i paraden til tross for angst, klaus og varme. Og frykt for terrorangrep, selvfølgelig. Nå er den faktisk ikke irrasjonell mer, ta den – dere som sa at jeg ikke hadde noen grunn til å vær redd. Haha. Jeg har ikke virket tilsynelatende deprimert for folket som ser på bildene mine da.. Men hva vet de?

Anropsloggen består av tapte anrop og anrop tilbake – uten svar. Mamma, pappa, Hege, legen, D, K, Marius, S, Etc. Jeg sover når andre ringer meg og omvendt. Snakket akkurat med mamma da, og jeg orket ikke ta opp en eventuell hjemreise engang. Hun virket så sliten og lei alt. Drar jeg hjem må jeg gå tur med «sølehunden», vaske den, og børste den. «Den» er et hunndyr, men derimot en veldig sølete hund, i følge mamma. Ara bjeffer og løper i søla, som normale unghunder gjør. Dessuten var det visst bare 5 grader ute og kaldt nok til at en må ha på lue om kvelden. Det betyr også at jeg må ha sovepose beregnet for 40 minus. Aner dere hvor kaldt det blir i telt om natten?? Også blir det 6000 celcius om morgenen, enda det bare er 10 grader ute. Tro meg, jeg har hatt mine runder i telt.


«Sølehunden.» Snart er det et år siden jeg hentet Ara.

Mamma liker sikkert ikke at jeg skriver om det, men en gang tok hun med seg en tyrker hjem fra ferie. Ikke at det er noe galt i det at han var en tyrker, jeg var jo stormforelska i en fra Georgia fra samme ferie (bilde under er fjernet, stakkars fyr – han har vel begjært besøksforbud i dag – neida, lol, vi er venner på fjesboka!)

Men uansett. Tyrkeren satt i leiligheten vår i Kirkenes og spiste salat. Og sturet fordi vi hadde hund – som bodde inne!! Jeg protesterte standhaftig og flytta ut i hagen, i telt. I’m not kidding. Jeg hadde lufttette bokser med knekkebrød og salami. Og radio. Og «lås» på teltet. Der bodde jeg og Sara (hunden min), og diverse nabobarn som hadde sneket seg ut på natten. Jeg var 13 år, hadde kjærlighetssorg fordi overnevnte gutt på 15 ikke ville ha meg, og hoppet lykkelig rundt på trampolina i lysfylte øyeblikk. En vanlig sommer når man er 13, med andre ord. Haha. Tyrkeren dro etterhver hjem da, og jeg flyttet inn i huset igjen.

*La oss ha et minutt stillhet for alle mine kjærlighetssorger*

Og Marius ler av meg. Hehe.

Se der. Jeg hadde jo noe å si allikevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s