Spøkelsesorkaner

Før vi starter vil jeg bare si at grunnen til at jeg ikke svarer folk er fordi jeg har logget av Facebook, og jeg har telefonen på flymodus med wifi for å kunne lese meg ihjel på interessante artikler eller se serier/dokumentarer. Beklager. Ring Marius om det er noe. 

Hjernen min raser av sted, og Marius sa i søvnet at klokka var syv, så jeg tenkte i mitt stille sinn at i stedet for å skrive ‘blogginnlegg’ i hodet, så kunne jeg ikke greit sette meg ned å skrive.. helt til jeg ser at klokka er.. wait for it: halv tre. Halv tre på natten. Takk. Det var den døgnrytmen. Men nå har jeg jo sovet i to døgn – nesten. Så det er vel ikke rart at jeg er våken. Men jeg skal ta medisiner etterpå og prøve å sove, jeg orker ikke ligge å se på dokumentarer til klokka er ni. Nei. 

Jeg våkna av en drøm som lignet virkeligheten. Altså, her og nå. Jeg lå i sengen og skulle ta tak i Kevin, men det var Marius. Så blacker jeg ut, for jeg husker ikke mer. Siste delen av drømmen handlet om at jeg hørte statisk lyd, og våknet forvirret og skjønte at det var vifta. Døra var rett foran meg i drømmen, som før, for mange år siden – sammen med Kevin. Så jeg fikk et litt forvirret ‘anfall’ av skrekk. Vel, det er ikke første gangen jeg ikke finner døren, haha. Marius har hørt meg kalle han mamma og se meg klore på døra fordi jeg ikke finner dørhåndtaket. Da gikk jeg bare å la meg igjen, jeg var vel så fjern fordi jeg teknisk sett sov.

For to år siden (snart), så hadde jeg altså våknet av skrekk (kan delvis huske det), og gått ut i stua til mamma.. som skjønte at jeg gikk i søvnet. For jeg sto der som et eller annet spøkelse. Hun strøyk meg på ryggen og la meg igjen, som om jeg skulle vært fem. Vel, dette har skjedd før, i følge henne selv. Har stått opp og bare stått der. Jeg har det ikke for noe vane å gå i søvnet, så jeg vet ikke hva det kommer av. Men jeg har slitt en del med søvnparalyse og hypagogne hallusinasjoner (Google det.) Så ja, det er vel hjernen min som er totalt grøt da, haha.

Jeg har til og med sett «djevelen». Jeg var våken, det er Jeg er helt sikker på. Det var ganske kjent at det skjedde ting i det huset pappa og stemor hadde på den tiden (jeg var rundt 19.) Men anyways, jeg satt på sengen, ganske fjern på smertestillende iom at jeg var dårlig og syk. Men jeg kan altså ikke huske at jeg var fjern. Og jeg satt jo oppreist! I løpet av et sekund var det allerede skjedd. Noe svart med ekle ribbein og klør (dette husker jeg klart!) tok tak i meg og ristet i meg. Poff, så var det over. Jeg var ikke redd heller, for kjenner jeg meg rett hadde jeg flyktet. Jeg tror jeg tenkte «whatever» og gikk ned. Det er uansett rimelig ekkelt. Jeg konkluderer med at jeg må ha vært på vei til å duppe av sittende og at det var en hallis. Fuck demoner, jeg har sett for mye på film til å kunne leve i fred hvis jeg visste at de faktisk eksisterte. Nah. 

Bildet er fra en bruker på Reddit som har en venn som tegnet sin søvnparalyse-demon. Bare for å illustrere her.

This is real. Søvnparalyser og hallusinasjoner. Det skjer veldig mange, og noen er så plaget at de blir sykemeldt. Så ikke kom her og bare «blablabla, gå til psykolog.» 😛

Men jeg har opplevd mye rart. Og ja, jeg tror på energi. Jeg tror ikke vi slutter å eksistere etter får fysiske død. Dog er ikke det noe jeg orker å gå inn på, for for det krever så mye av mitt slitne hode. Men jeg skulle bare fortelle om noen ekle hendelser. Og jeg synes det er interessant hva hjernen klarer å skape og tro på – i forhold til hva som er egentlig skjer. Nemlig nada. Jeg vet forskjell på psykose og ‘hendelser’ som jeg kaller dem, trust me.

Når jeg og Marius pakka ned leiligheten min i Kirkenes før jeg flytta ned i 2014, så opplevde vi noe som skremte oss ganske. Vi sov, og plutselig hørte vi et brak og knust glass. Jeg sov jo, og var sikker på at hun der jeg hadde kranglet med på melding angående et salgsobjekt i en gruppe (jeg solgte alt), hadde brutt seg inn gjennom soveromsvinduet. Vi lå som stivnet, for lyder høres som regel høyere og forvridd ut når du er mellom søvn og våken. Men jeg måtte jo stå opp og sjekke da, så etterhvert som jeg kom til meg selv og fikk på lyset, så så vi at hylla som sto inntil senga hadde veltet. Det var en rimelig tung hylle, så ikke søren om noen kunne ha strekt ut en arm i søvnet og vekta den. Det rareste er at i den hylla, så lå det bare bilder av avdøde. Kanskje de ville at jeg skulle flytte fra Kirkenes? Hahaha. Hvem vet. Det var i alle fall ekkelt. Men vi sovna nå igjen.

Det er sånn at rare ting følger meg, ikke bare husene. Men jeg har fått høre i dag at hun som bodde ved siden av meg, sliter med at ting skjer. Hun synes det er ekkelt å være hjemme. Og det kan jeg jo bekrefte, for hun som bodde der da jeg bodde der, venninna mi – oppplevde det samme. Hun ble ikke redd da, og brydde seg ikke. Poenget er at det skjer ting i de to nybygde blokkene. Den øya jeg bodde på var en kirkegård før, men restene etter de avdøde ble flyttet. Dette var etter andre verdenskrig. Så bygde de sykehus og boliger.

Pappa bor enda i blokken ved siden av der jeg bodde (er to blokker), og stemor har opplevd merkelige ting der og. Men de er vant med sånne ting, de to har tross alt bodd i et hus med igjensperrede tuneller etter andre verdenskrig under seg. Hver for seg vel og merke. Men jeg kjenner flere som har bodd i det huset, og det er kjent for å være veldig.. «spøkete.»

Om man vil tro på det er opp til en selv. Men om man er flere som hører og opplever det samme, så bør man vel begge ringe psykiatrisk om folk mener så. Haha. Vel vel, jeg har luktet både brann uten at det har vært det.. hatt lyspærer som slutter å fungere på samme sted uten at de fant noe feil, og røykvarslere som har gått av klokken 12 hver jeg dag. Noe av det jeg har opplevd orker jeg ikke skrive ned, for det kan ikke forklares på noe logisk måte for dere, og dere tror sikkert jeg er gal. Vel, alle har sin tro. Jeg har opplevd og kommunisert med ånder som ikke lengre er her (fysisk), så for meg er det ikke en tro. Det bare er der, og jeg graver ikke i det. Lar det bare være.

Change of subject.

Jeg synes dette høres verre ut. Det på bildet under. Men nå er det sagt at det er falskt. Jeg er veldig sikker på at en hai ikke tåler å surre rundt i en orkan. Dessuten tror jeg ikke den kan bli sugd opp i en. Og den ville vært død om den landa i hagen din. Og om den levde, så kan den – som vi alle vet – ikke gå.

Jeg vet at orkanen visstnok leverer trampoliner og diverse, men neppe hai. Vil dere ha flere ting å le av? Her har dere noe.

Vel vel. Hvor ekte alt dette er  vet jeg ikke. Men se på dette. Dette er faktisk EKTE.

Jeg er usikker på om oppløsningen på bildene blir gode nok hvis du sitter på PC, men jeg tror da det skal være leselig. Jeg lurer på hvordan tusenvis av mennesker kan melde seg på events på Facebook der man skal SKYTE orkanen??? Vel. Men faen. Jeg har glemt å lese VG. Dere må ha meg unnskyldt. Jeg skal ta medisiner, lese VG og sannsynligvis sovne og ikke huske at jeg leste VG. Snakkes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: