Livet og sånn

Lurer på hvor skrivelysten er. Alle de milelange psykologiske tekstene om livet og døden og verdensrommet og prisene på matbutikken… oooog så videre. Er jeg gått tørr, mon tro. Tom for ting å si? S sier at jeg må skrive. Han minner meg på det hver dag. Men hva skal jeg skrive om. Jeg er lei av å skrive om døden, og livet er bare ræl, så det er utelukket. Verdensrommet går ingen steder med det første, og jeg har ikke vært på Kiwi på evigheter. Det er tomt i hodet.

De hjemme lurer på når jeg skal komme hjem igjen. Til Kirkenes altså. Men det hadde seg altså sånn at jeg nettopp fylte 26, og dermed får jeg ikke ungdomsbilletter mer. Så jeg må betale i dyre dommer for å dra hjem og spise kjøtt i biter med mamma, og sove på overmadrassen som havner på gulvet i løpet av natten. Det frister ikke bruke tre tusen kroner på det. Sist jeg var hjemme lærte jeg Luna å spise sko. Jeg måtte dermed kjøpe pappa nye crocs… og jeg sovna på pubben da vi skulle ta en liten luftetur ut. Det var virkelig en berikende uke.Mamma lurte på om hun skulle ringe noen etter at jeg hadde tilbrakt tre dager sovende på madrassen som hang halveis ut på gulvet. Men tingen er at det var mørketid. Hver gang jeg kommer opp på vinteren, så er det som om noen skrur av lyset. Bom. Mørkt. Søvnhormonet deler seg som kreftceller og jeg får narkolepsi. Til og med på pubben. Drar jeg hjem på sommeren er det lyst hele døgnet, og jeg går søvnløs som om jeg skulle brukt Ritalin i en uke i strekk. Som regel er det tre grader og regn, så det er ikke så mye å gjøre annet enn å slå hull på aksjene og ta en tur til finland for å kjøpe ribbe som setter seg fast mellom tennerne. Og dette skal jeg heretter bruke tre tusen kroner på?

Jeg gjør aldri noe av det jeg har planlagt heller. For jeg skal alltid dra på telttur, gå tur med Ara hver dag og unngå å spise opp all maten til mamma. Jeg ser alltid for meg hyggelige turer ut på byen, og hyggelig samvær med venner. Men det ender opp med at jeg og Elin sitter og ser stygt på hverandre og spiser junkfood foran TV’en. Jeg går ikke en meter, for enten er det 40 minus eller 3 grader og regn. Teltet ligger enda i bilen, og det er tomt for mat når jeg drar. Jeg har laget meg en destruktiv hjemreise-rutine, og tror jeg må ta det opp med noen proffe. En godt betalt psykiater eller noe.

Så jeg sier at jeg er opptatt med masse forskjellig. Men dette er egentlig oppsummeringen av hva jeg gjør:

Natta da.

(Hvis du ikke har humor så anbefaler jeg deg å trykke på krysset der oppe i hjørnet.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: