Sorgen – igjen

Ville bare dele en tekst som er skrevet for lenge siden.

«Jeg vet ikke lengre hvorfor jeg er her. Hvorfor eksisterer jeg? Jeg har gått meg vill fra en sti jeg en gang klarte å følge, sånn noenlunde. En kan gå rett fram, eller man kan løpe gjennom krattet og presse seg fram gjennom greiner og røtter. Snuble, blø. Reise deg igjen. Leite rundt i mørket. Kanskje finner du en blindvei. Er det sånn det skal være? En kan fortsette å løpe og leite i all evighet. Det er ikke før man ser innover at man finner veien. Stien er der. På innsiden.

Jeg savner dere. Hvor enn dere nå er. Livet kommer aldri til å bli det samme. Tårene klarer aldri stoppe. Selv om de ikke synes, så renner de gjennom meg som en stri elv. Klarer ikke konsentrere meg om det jeg skal, så jeg rømmer vekk i ting. Later som jeg svever. Hvor er dere? Hvorfor måtte dere dra? Sorgen har vridd meg. Et nyfødt tre, nå krokete og råttent. Spist opp av sorg. Selv de mest ødelagte ting kan blomstre igjen. Men hvordan?

Jeg kan ikke lengre late som. Jeg må få dette ut. Jeg vil synke. Til bunnen. Svømme rundt, se på mørket. Der det er helt stille. Høre lyden av mitt indre. Jeg har nok mye å fortelle meg selv. Men jeg er så lite selvbevisst. Mitt indre skremmer vettet av meg. Men det er bare en følelse. Frykt er bare en følelse. Den kan vise deg veien. Den kan ta livet av deg. Den kan gi deg visdom. Kjærlighet er ikke alt, for vi må ha en balanse. Kjærligheten kan vinne over alt, men vi kan ikke leve uten frykten. Vi kan ikke leve uten vårt indre.

Det er noe der ute. Noe som kaller på meg, som vil fortelle meg noe. Jeg er bare alt for blind og døv til å høre det. Jeg ser ikke, hører ikke. Jeg vandrer i tornekratt og skraper meg til blods gang på gang, mens jeg kjemper med frykten. Den kan bli min venn. Jeg kan lære mye av frykten. Den kan vise meg veien. Kjærlighet og frykt, hånd i hånd.

Dere er der ute. Og livet blir aldri det samme etter denne visdommen. Men det finnes ingen telefon. Noen ganger føler jeg på tvil. Kanskje alt dette bare er en illusjon? Jeg kan finne dere i meg selv, men jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg gjør. Vi prøver så godt vi kan. Vi lever, disiplinerer oss og prøver å komme oss gjennom livet. Men meningen er ikke å komme seg gjennom det. Tid har ikke noe å si. Vi må være selvbevisste den lille, men meget betydelige tiden vi tilbringer i hver kropp.

Denne eksistensen skal lære oss noe. Hver og en mann må gjennom sitt. Noen går gjennom det samme igjen og igjen, til man er tvunget til å se innover. Møte frykten. Først da kan du finne kjærligheten. Den som omfavner deg.

De sier man føler fred når man dør. Som å sveve. Synke. Bliss.

Var det slik du følte det da du lente deg mot, og lot verden gli fra deg? Da du skilte deg fra ditt legeme, og dro til det ukjente? Nå er du bare en skygge. Jeg finner deg ikke. Ei heller de andre. Når jeg lærte meg hva døden egentlig innebar – så endret livet seg. Det ble meningsløst. Vi roter rundt her og vi dør. Vi glemmer alt som er viktig, og henger (no pun indended!) oss opp i alt som egentlig ikke gir mening. Det gir mening for oss der og da, og vi mennesker må ha kontroll. Mening. Noe som styrer oss. Ellers mister vi oss selv.

Var det det du gjorde? Mistet deg selv? Følte du fred? Gav du slipp? Kjempet du? Kjempet dere? Sara, når du lå på gulvet og lot de vonde følelsene slippe mens mamma klorte seg fast i gulvet… slapp du taket? Mona, når du plutselig kjente kroppen kollapse på sykehuset. Alene en kort stund. Kroppen sa stopp. Aksepterte du det? Shakira, når du døde i fanget mitt. Uten evne til å kontrollere det selv. Følte du at jeg holdt deg igjen?

Jeg klarer ikke skrive mer.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: