Bare tull

Jeg klarer jo aldri skrive noe når jeg setter meg ned for å skrive? Det konstante presset om å skrive. Det jævla jaget. Men jeg kan ikke trykke fram ordene, og nå har jeg skrevet i hele dag – vel og merke på messenger. Det er ikke så lett og bare skrive ned alt du har samlet opp i hodet i løpet av en dag, og få det til å høres konstruktivt ut. Det er jo ingen rød tråd!

«Nei, jeg vil bare tegne hester og sitte på fjellet med katta i bånd.»

Vel og merke vil jeg bare eksistere. Jeg vil ikke utlevere meg, eller noen. Jeg vil ikke dele. Jeg vil ikke være morsom. Jeg vil ikke være sårbar. Alle disse behovene får jeg gjennomført og dekt på privaten, så hvorfor må jeg absolutt føle på det jaget? Dette er jo bare meningsløse ord, det gir ikke meg noe – og det gir absolutt ingen andre noe. Jeg er ikke noen komiker som kan spinne lykkehjulet og velge et tema der jeg trollbinder publikum. Jeg er tom, trøtt. Dagen er over, og jeg har tømt lagrene mine. Koffein-nivået synker betraktelig, og kveldsmedisinene tar knekken på alt av fantasi.

Nå er jeg hovedsakelig klar for ASMR på ørene og hodet på puta, ikke lange dype tekster som får ørene dine til å kapitulere. Men under kommer et rant, bestående av bare tull. You’re therefore warned.

Jeg var på EX- Raid i dag, men fikk ikke fanget jævelskapen. Mewtwo hater meg. Det var som en lang Zubat med 2 % Catch rate, om det sier deg noe. Hvis ikke kan du bare trykke kryss, leke indianer eller lese videre. Jeg spiser ris og soyasaus, og jeg har ingenting å si.

Og skjeggisen fikk smake løvetann, noe som var et mildt sagt håpløst prosjekt. Like håpløst som meg når jeg prøver å være morsom med vilje. Uansett, den (vi vet ikke kjønn enda) skakket på hodet i ti minutter før den jafsa i seg en bukett på størrelse med sitt eget hode. Det gikk selvfølgelig ikke, så jeg måtte jekke opp gapet og fjerne hele sulamitten. Bedre lykke neste gang – i biter. Men nå er den vel traumatisert, for den sitter på lavasteinen sin og ser stygt på meg. Jeg glemte at dette ikke er en slange, den kan ikke bare sluke en mikro og fordøye den i sola.

Dette fikk overnevnte venn fra messenger til å knekke sammen i latter på butikken, og jeg lurer på hvor mange mennesker jeg har traumatisert i dag. I tillegg til at jeg absolutt måtte se Fear and Loathing in Las Vegas (som varer i to timer), så måtte jeg følge med på Harry Potter spillet. Marius synes ikke filmen er noe morsom, selv om han elsker skuespilleren. Men det vel kanskje fordi den er for spesielt interesserte, eller folk som har vært like på trynet selv. Sort humor har aldri vært Marius sin stil.

Som scena der overnevnte skuespiller prøver å «hushe» på en sten (like off you go, «shoo»), samtidig som han smaker på den, bare for å prøve trekke båten sin etter et tau – som står på land – i ingenmannsland. Stenen blir til tusen krabber… og vi har alle sett filmen. Jack Sparrow og stenen er en av mine favoritter, men Marius foretrekker ting han kan forstå. Jeg liker det uforståelige. Som å slå etter flaggermus med fluesmekker på Meskalin. Ooog, selvfølgelig gav det deg ingen mening, for hvem finner det utforståelige – forståelig?

Jeg tror jeg lever i min egen verden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s