After

«You are the eternal thing that comes and goes
And that furthermore this galaxy is a function
Of all other galaxies
And that vast thing that you see far off, far off, far off
With telescopes and look and look and look
One day you’re going to wake up and say
«Why, that’s me!»
And in knowing that you’ll see that you never die

– Alan Watts

Btw. Det kan hende oppløsningen på bildene er helt på jordet på pc/mac, da jeg skriver fra telefonen.

Jeg er helt utslitt. Type sliiiten. Først 3 uker i Kirkenes hos mamma (og pappa… det er btw slitsomt og reise når man har mye smerter og angst skal jeg si..) og halloweenfest i går. But so worth it all, har kosa meg kjempemye, og fått tatt igjen mye.

Sitter på toget nå og hører på Jacoo og gleder meg til å komme hjem og gråte masse – og sove. Nå høres det ut som jeg er superdeppa, og skal skrive et «superklageinnlegg», men jeg er egentlig bare sliten og har litt «overload» når det kommer til inntrykk. Angst. Det er vanlig, alltid hatt det sånn, og kollektiv transport er ikke gøy. Liker å sitte på komfort helt alene, da går det greit. Men det er nå bedre enn fly!

Snakka nettopp med pappa, og vi dro i gang en morbid samtale som vanlig, uten å egentlig tenke på at jeg sitter på et fullt tog med headset, i kjole – med håret til alle kanter. Og jeg snakker en helt annen dialekt. Men heldigvis var det ingen som sendte meg psykiatrisk sykehus-blikket. Haha. Pappa skjønner ikke hvor jeg får den fantasien min fra, men det er jo medfødt! Han er skyldig.

I alle fall. Jeg har vært hjemme, på grunn av familien. Det har vært fantastisk bra, og ingen kranglet eller stura. Ny rekord! Jeg fikk ikke møtt alle jeg ville møte, og gjort alt jeg ville gjøre. Prioriteringer vet du. Synd, men sånn er det. Jeg har dog nytt turene med hundene, og den friske vinterlufta. Det er ikke så ille og presse inn en dyr flybillett i budsjettet når det trengs, og når ting går så bra som det gjorde. Mamma lagde masse god mat, og jeg fikk vært med Hege, som også var innom. Det var stor gjensynsglede, og jeg håper det ikke blir like lenge til neste gang. Du vet ikke hva du har før du mister det, derfor skal jeg hjem til jul. Det har jeg bestemt!

Har jeg skrevet dette før? Fibromyalgia-brainfog kicking in. Heh.

Det får bare stå til med dyre billetter (jeg er jo 26 nå, så jeg betaler voksenpris..), jeg vil hjem til familien. Selv om jeg personlig ikke feirer jul annet enn å spise (og sove, se på serier) Vinter. Snø. Mørket. Det er så vanvittig fredfullt, og jeg elsker vinteren i Kirkenes. Det er ikke alle som kan si det, men å ta med seg en av hundene og bare gå i mørket.. se på stjernehimmelen. Det er magi. Da føler jeg meg i ett med alt, og den tilknytningen unner jeg alle å oppleve.

Magisk? Ja! Fjæra på Prestøya.

Meg i går. Jeg rakk ikke gjøre særlig ut av kostymet mitt, så jeg gikk som heks. Eller Marilyn Manson. Your choice. Hatten har jeg mista, men sånn er det alltid. Så lenge jeg har meg selv med hjem så er det greit.

Spoook!

Nå skal det «emosjonelle vraket» avslutte den meget intelligente samlingen av avsnitt uten mening, og fortsette å kose meg med musikk og brus. Snille Marius kommer og henter meg, så slipper jeg slepe rundt på kjolen. Håper alle har hatt en fantastisk helg!