Oppstandelsen

Nå har jeg og Ara spist hver våre respektive hundebein, og julen ringes inn med at den forferdelige vekkeklokka til mamma skriker i øra mine. Det har vært feil på den i 20 år, men hun er litt som de eldre, nekter å bytte ut ting før det går helt i stykker, og innser ikke at modellen ikke finnes lengre. Etter å ha fått to timer søvn, så vurderte jeg å sette den i vinduskarmen hennes med noe fuglefrø. Tilkallingsrop vet du, hun hadde hatt senga full av småspurv. Da hadde hun nok fått av den klokka i en satans fart (hun er nesten stokk døv, så dere skjønner frustrasjonen min???)

Før var det bestefar som ringte inn jula (telefonene sto ikke stille før batteriet var dødt, men nå er han jo å svever der ute i universet et sted med Elvis, så vekkeklokka får duge.)

Etter å ha tatt medisiner (og en ny dose smertestillende, som dessverre ikke hjalp for den øredøvende øresusen etter klokka), så klarte jeg klore meg i dusjen. Jippii! Det er liksom høydepunktet, få vaska av seg helga – skikkelig. Deretter ble jeg sittende ved middagsbordet alene (mamma spiser i stua) og fundere på hvilken hund (nabo) som bjeffer. Er det Sneve, Ulvang eller Malinen? Det er liksom det store spørsmålet. Vi tok inn ulven, ellers hadde det bare blitt en kjedekollisjon med uling fra snøhotellet, naboen og bikkja vår.

Og hver gang jeg skal sette meg ned for å spise (HVER GANG!) så må mamma ha noe i skuffene. «Kan du fløtte dæ.» Så i år tok jeg like greit ut litt ekstra på forhånd. Dobbelt opp skader ikke. Det viste seg dessuten at hun hadde behov for noe av det. Ser du?

Se så fin retro-benk! Ingenting er kulere enn en benk fra 60-tallet. Ingen vits å pusse opp kjøkkenet før historielaget skal komme å inspisere eiendommen for tyske granater.

Julestjerna henger så pent i taket også, er den ikke flott! Men stjernene ute er finere da, men jeg tror nok ikke jeg ville gjort som Sonja (reisen til julestjernen), for da hadde jeg nok liggi i hoppbakken et sted her oppe og rulla. Det er selvfølgelig koselig det også, men nå er det litt kaldt for å bli liggende et par timer under himmelen, med mindre du tar på fjellfinnsdressen (enda med den er det kaldt, men et like triks er å kjøpe for stor dress, og fylle rumpepartiet med fleecepledd fra Europris (eller reinskinn), det varmer ekstra.) Dessuten tror jeg det er overskya.

Ara er fornøyd. Mamma bare «Jesunavntakkformaten, du må også si» men siden hun er stokk døv, så sa jeg bare «etterpå, skal spise mer» og hun bare «takk skal du ha.» Haha.

Blir kvalm av medisinene mine, og har vondt, så det er godt å slippe og krangle om jesus på julaften i tillegg. Jeg presterte å vaske håret med lillasjampo i tillegg, så den blondeste delen av håret er lillahvit, og den mørkeste er gul-aktig. Det som var så fint, ser nå ut som et juletre, og jeg kan dermed stille meg i stua. Neida, men jeg håper jeg får gjort noe med det??

Litt skryt skal hun ha. Hun er god å lage mat, mamma. Potetene ble ikke brent sønder og sammen på grunn av en lang telefonsamtale med tante, og ja; maten var fantastisk. Takk, mamma. Jeg vet du kommer til å kommentere det med potetene.

Siden jeg ikke har pynta meg, så får dere er bilde av meg på fest her om dagen. Gledelig jesukristufeiring alle saman. Husk å ikke bli for full, tenk på barna og ikke sloss eller ta for mye narkotika. Amen.